Ja da er vi endelig i mål med paringen mellom Kajan og Mia.
Vi reiste til Skåne mandag 25 juli på dag 13 i Mia’s løpetid- og regnet vel med 3 kjappe paringer før vi satt snuten hjem. Erfaringene med mine forrige kull sa at dag 13 er perfekte dager for slike aktiviteter 😀 Men den gang ei..
Kajan var rett å slett ikke interessert- og Mia var vel ikke helt imponert hun heller.. WHAT?? var mine tanker- er vi for sent ute?? SHIT!!
Takket være god hjelp av Kajan’s eier, Elin så fikk vi tirsdag time på en større dyreklinikk som hadde mulighet til å teste progestron nivået, og overraskelsen og lettelsen var STOR da den viste alt alt for lite- «Anbefaler ny test torsdag» var konklusjon til dyrlegen..
Ok- tenkte jeg- det dropper vi- vi er jo her- og Kajan fikser jo dette når Mia er klar tenkte vi. Jepp- som tenkt så gjort.. Torsdag møtte vi gutten igjen- med store forventninger- som forsvant rimelig kjapt 😛
Kajan testet litt, men noe mer interessert var han ikke- Mia derimot var mer normalt interessert nå, så vi tenkte jo vårt… Har vi funnet en hannhund som ikke «virker»?
Ok- nå begynte vi å bli litt stressa (igjen!) fredag måtte vi reise hjem, for i helgen skulle vi jo arrangere Aussie Brukshelg. Vi fikk ett flott tilbud av en hundevenn som skulle til Skåne samme helgen og sa hun fint kunne ta med Mia hjem til Norge om vi lot henne være igjen i helgen.. Så snille enkelte mennesker er!!!
Men etter litt fram og tilbake ble det til at vi rett å slett tok med Kajan til Norge- og det er vi veldig glade for at vi gjorte, for først søndagskveld var det rett tid- ikke bare hadde vi en hannhund som virket- men også en ung, uerfaren hannhund som selv uten erfaring kunne dette MYE bedre enn noen av oss andre.. Hadde jeg stolt på han, hadde jeg spart endel 100lapper hos dyrlegene for å si det sånn 😉
Nå er det onsdag og vi har fått de paringene vi «trenger» og håper på at det helt i starten på oktober skal komme ett kull med søte små pelsballer 😀 Søndag reiser han hjem.
Det positive med alt dette er jo at vi har blitt godt kjent med Kajan, og han er virkelig en super gutt. En super avknapp som har virket hele veien bortsett fra den natten Mia var som hottest- da hadde vi pipekonsert hele natten- men ellers veldig grei. Han har lite vaktinstinkt- det merket vi da han var ute og noen plutselig sto i gangen her- ikke helt hva vi er vant til 😛
Han er en stooor gutt, og det er vel den største feilen hans. Men temperamentet hans overskygger den delen glatt. Så plusser vi på god arbeidslyst, lite unødvendig stress, så har vi en flott representant av rasen 😀
Vi har noen spente uker foran oss!
Elin og Kajan på runderings trening 🙂